Mat, hallelujah!

Nå kan dere nesten glemme det vi sa om at det ikke var mat her, for vi har funnet grocery heaven, Carrefour. Jeg lar bildene tale for seg selv...

Fikk gråteklump i halsen da jeg først så landskapet. Trodde jeg hadde fått solstikk, og at jeg hallusinerte, men  kjøttet var ekte, and so was the rest! Carrefour har alt. Det er som Smart Club og Europris combined, på en måte. TV'er, innredning, badedyr, telefoner, bestikk, undertøy, grønnsaker, frukt, levende skildpadder, importerte vidunderligheter fra Europa og siri-musikk på full guffe. Alt i salig harmoni under samme tak. Vi er lykkelige.

Så nå har vi fullt kjøleskap, og vi har for første gang laget ordentlig middag hjemme; spaghetti og kjøttdeig. Det var helt herlig! Tror dessverre ikke det kommer til å bli noen vane, ettersom vi bare har én kokeplate og skal lage mat til 2/3 dusin personer hver gang, men nå vet vi i alle fall at vi kan!

Etter igår vet vi forresten også at vi IKKE kan surfe. Etter et besøk på stranden i Kuta skjønte vi egentlig at det ikke nytter å prøve å lære seg det uten instruktør. Jeg fikk et brett i hodet, Charlotte fikk nesten en tå kuttet av, og gutta har brannsår på magen og niplene. Vi drøyer det litt før vi prøver igjen. Stranda var i det minste relativt fin, da.

Nå har vi leid oss 3 scootere, så nå drar vi ut for å utforske og se om vi finner noen avsidesliggende småstrender hvor vi kan sole oss toppløse uten å få bot- vi har nå nemlig lært at det er ulovlig her. Hvorfor? "Fordi det er Bali", visstnok. 

Ciao!

Slem, gekko!

Er ikke gøy å se på Alien versus Predator når du blir bæsja på av et kvart meter langt uhyre av en reptil... Om   man ikke driter på seg sjæl, så er det visst andre som gjør det. Greit å ha cholera-vaksine da! Bastard.

Villa Timang

ENDELIG har vi fått flytte inn på vår final destination, Villa Timang! Vi så jo at det så bra ut da vi var og så på den, men det virker så mye bedre nå. Det er fire dobbeltrom og 5 bad, billiardbord, hjemmekino, kjøkken, basseng og egne vakter som passer på på utsiden.

Nå bor vi bare 150 meter fra Gateway-anlegget, og det er ikke langt til butikken heller, hvis man kan kalle det   det. Vi sliter fortsatt med å finne det vi i Norge kaller "mat", for her er det omtrent bare crap å få tak i. Snacks, brus og nudler. Den butikken vi har funnet nå har i allefall såpe og sjokoladepålegg og litt brød, men pålegg finnes ikke. Leter fortsatt i spenning! Hvis noen har noen tips, så shoot!

Fikk oss forresten en ny buddy igår. Han heter Willy, og sier hei til dere:
                 

Det er så sykt masse gekkoer her! Jeg priser herren for at de er gekkoer, og ikke edderkopper... Ikke er de farlige, og de kan faktisk gjøre oss rike! Har en hel formue i verdi av gekkoer bare i stua, for det er visst veldig populært å fange dem og selge dem til Kina som medisin. Willy hadde vi nok ikke fått så mye for, siden han er så liten, men et par av de andre oppunder taket vårt kunne vi fått rundt en halv million rp. for. Hvis man klarer å fange dem da. De er som små reptil-ninjaer.

Ellers nå er det en del rød hud ute og går, og de fleste synes det er greit å ha doen i umiddelbar nærhet for tiden, så vi slapper for det meste av i bassenget på villaen. Jeg er fortsatt syk og sliter med å sove pga hosting, men har fått en sterk miksdur på flaske av en lokal kar som fikser i villaen, og det funker faktisk utrolig bra! Sånn skulle vi hatt i Norge også, men har en følelse av at den muligens ikke hadde blitt helt godkjent for salg.. Kanskje like greit at man ikke skjønner hva som står på flaska?

Here comes the sun!

Endelig kom solen frem fra skyene! Hadde nesten vendt oss til regntidens litt trauste vær, men var utrolig deilig å kjenne solen ta ordentlig når vi først er på et sted med muligheten til å nyte den. Thomas har begynt å få konkurranse på fargen fra de andre guttene allerede! Vi jentene har heldigvis hatt vett nok til å smøre oss med minst 25 på hele kroppen, og kan fortsette bruningsturneringen imorgen, mens gutta tar en høyst nødvendig time-out.

Idag har vi også endelig støtt på noen andre norske fra skolen, så da har vi fått oss volleyballpartnere :-) Hurra! Passer perfekt nå som jeg brygger på noe som jeg antar at blir tidenes influensa. Air condition, jeg har at spesielt elsk/hat-forhold til deg...

God natt!

Kjip melding

Som sagt, så har vi måttet bo i en annen villa enn den vi egentlig skal bo i, fordi den ikke er ferdig oppusset enda. Idag flyttet vi ut av den store,  fine, 6-manns-midlertidige og inn i to små 2-manns-midlertidige i samme kompleks. Dette er fordi det er noen andre som skal ha den store. De små er forsåvidt fine de også, men fordi vi trodde det skulle vare i to dager ble vi ganske skuffet når vi fikk vite at vi ikke får flytte inn på ordentlig før om 12 dager... Det betyr tolv dager med 3 jenter, 3 store bager og 3 ganger masse crap som vi jenter tror vi trenger. Det er jo dømt til å bli seende ut som et øst-europeisk horehus.

Uansett prøver vi å holde oss uprostituerte og med humøret oppe. Fikk litt glød tilbake da vi fikk besøke den villaen vi skal ha og se hvordan det så ut. På tross av at det ser ut som en byggeplass, ser man at potensialet er der. Det kommer til å bli bra!

Da vi først var i nærheten, dro vi like gjerne innom skolen og Gateway Café også. Begge deler var ganske folketomme, med unntak av et par ansatte, men fikk en prøvesmak på hvordan hverdagen kommer til å bli om et par uker.

Begge disse bildene er fra kafeen, hvor maten var utrolig god og billig, thumbs up! Har en følelse av at det ikke var siste gang vi spiste der.

Tilslutt fikk vi vist utrolige skills i volleyball til en usannsynlig glad security guard på det nye idrettsanlegget, og noen av oss (les: Thomas) fikk erfare at solkrem faktisk kan være nødvendig når det er regn og overskyet, og man er sør for ekvator. Han fortjener en premie for den fargen. Enhver tomat ville misunt han. Skal feire med middag i Kuta.

Adieu sålenge!

Sleipe til være så små

Nå har Charlotte endelig ankommet! KV og jeg var og hentet henne på flyplassen etter lunsj, så nå har vi blitt "fulltallig" for de neste ukene før Mons og Silje kommer nedover. Flyplassen ligger bare et par kilometer unna, faktisk så kort at vi jogget dit langs stranden på kort tid idag på morningen, men det tar litt tid å kjøre dit allikevel.  Trafikken er jo helt insane! Bilbelte er for pingler, det samme gjelder scooterhjelmer. (Det er sikkert 10 ganger flere scootere enn løshunder her, og løshunder er det MANGE av!) Dette er selv om det er en familie på 5 som sitter på samme, eller om man har stablet dørmatter 2 meter i høyden på baggasjebrettet. Når de i tillegg ikke har peiling på hva kjørefeltene og midtstripa er til for OG kjører på feil side, kan jeg si såpass at vi har bestemt oss for å legge scooterplanene på is en liten stund.

Det er forresten veeldig billig her, men det kommer vel ikke som noen overraskelse. Men idag har vi også fått erfare hvor sleipe folk er når det gjelder penger. Vanligvis når pleier små folk å være veldig søte, og det er det jo mange av disse balineserne som er, mens andre bare er tvers igjennom sleipe. Fikk en liten forsmak igår, når vi stod og lastet inn i bilen fra flyplassen, og det kom en kar og slengte inn en og ville ha "tip". Da er det fint å kunne si "Jai ikke forstå" og trekke på skuldrene.

Når det gjelder taxi, så betalte vi bare 30.000 rupee til flyplassen. Det er sånn ca 21 kr. Men da vi skulle ta taxi tilbake med Charlotte varierte prisene fra 250.000 til 100.000. Tipper de klarer å lure ganske mange turister med den der, for vi hadde vel ikke reagert igår hvis vi måtte betalt 70 kroner (100.000) til villaen. Endte opp med et tilbud på 50.000 som vi godtok, selv om dette tilslutt viste seg å være en pirattaxi...

Sist men ikke minst fikk jeg muligheten til å vise utrolige pruteskills i Kuta by ikveld. Kuta er på en måte sentrum, med butikker og restauranter. Var og besøkte det store kjøpesenteret, og skulle kjøpe solbriller.  Tosken begynte på 500.000 rp for ett par, men visste åpenbart ikke  at pappaen min er en konge på å diskutere pris, og at jeg ikke er helt grønn jeg heller. Endte opp med tre par til 30.000 per par, så sitter med følelsen av å ha brunget/bringet/brangt/brengt/etc familien Wetteland Kristiansen ære!

Bilder kommer forresten senere, har vært litt lite aktive på kamerafronten til nå. Har vært så travelt opptatt med å slappe av, sove, spise, bade, spille kort og slappe av mer, at det ikke har vært i tankene våre.

Go' kveld i stugo!

Første morgen på Bali

Endelig fremme! Etter å ha reist i noe som virket som flere uker, har vi endelig kommet fram! Rundt 30 timer på reisefot med flymat, skitne flydoer, store flyplasser og rette flyseter er allerede glemt. Det er helt fantastisk her!

Da vi ankom flyplassen, smale i øyene, svette og relativt døgnville med 4 tidssoner på 1 døgn, var det mye venting. Kø ut av flyet, kø i visumkontrollen, kø på do, kø i tollen, kø ut av flyplassen, kø til bilen, kø ut på vei, og kø helt til villaen.

Heldigvis møtte vår kjære villavert, Gede, oss på flyplassen og kjørte oss til den midlertidige villaen vi skal ha de første dagene. Vår villa er forsinket i oppussingsprosessen, som har pågått siden november. Var litt skeptiske i starten, men nå gjør det absolutt ingenting!

Villaen heter Ahimsa Beach, og er en del av et større kompleks, et par minutter fra stranden i Jimbaran, ikke så langt fra der vår er. Svømmebasseng, kjøkken og stue er i ett, med 3 store soverom med hvert sitt store bad ved siden av.

Temperaturen er bra, selvom det til nå bare har vært overskyet og regn. Tror det er greit med litt gradvis tilvenning uansett :-)

Luksusen er det ingenting å si på hvertfall! Våknet idag til 2 kokker som var på kjøkkenet vårt og lagde frokost; egg, bacon, toast og fruktsalat. Lider ikke, mamma!

Nå skal vi ut og test-løpe stranda, så forteller mer senere.

Peace. Out.

Gateway College

Gateway College er en høyskole som i over 20 år har drevet med høyskoleutdanning av norske studenter i utlandet. Visjonen er fritt gjenfortalt at kunnskap ikke bare er en følge av fag og pugging, men også av opplevelser og erfaringer som livet gir. Utifra dette prøver de å tilby "En annerledes studiehverdag" på hele 5 kontinenter med syv forskjellige retninger:
- ex.phil/ex.fac
- idrett
- mote
- markedsføring
- helse og samfunn
- økonomi
- språk

Hvert semester gir, såvidt jeg vet, 30 studiepoeng. Dette gjelder i alle fall Idrett 1, som jeg skal gå. Der er det 15 poeng for Aktivitetslære, og 15 for Treningslære.

Flere skoler tilbyr også undervisning på denne måten, med flere av de samme studiene, og også på noen av de samme stedene. GoStudy og Active Education er to jeg kjenner til som skal være bra. Hva man velger går vel da ut ifra hva man ønsker av studier, hvor man vil dra, når man vil dra, og hvem man vil dra med. Prisen virker   ganske lik fra sted til sted: 37500 per semester- den samme studieavgiften som et semester i Norge.

Tenker du å studere en tid i utlandet, så sjekk med flere forskjellige skoler dersom du er usikker. Men pass på at det du velger støttes av Statens Lånekasse! Da kan du få opptil 44500 i lån, hvorav ca 18.000 kan gjøres om til stipend når du har bestått eksamen. Dessuten må vi ikke glemme de 50 kronene man får i reisestipend. Fest! Så kommer man seg i hvert fall 1/3 av veien til flyplassen.

Ship O'hoi!

Å ta avgjørelsen

Så hvorfor velger man egentlig å sette livet på pause hjemme i Norge, og bruke masse tid og penger på å dra ut i den store, vide verden?

Det er nok mange som en eller flere ganger har tenkt som meg: Hva nå? Man er akkurat ferdig med 13 års skolegang, og har plutselig et hav av muligheter. Universitet, høyskole, folkehøyskole, militæret, arbeidsliv... Mange kaster seg rett ut i det med friskt mot, men så er det oss som tenker at å begynne rett på et nytt storprosjekt ikke er det som frister mest akkurat nå som sittesårene fra skolebenken fortsatt gløder på rumpa.

Da er det greit at det finnes alternativer! Man kan selvfølgelig gå for det foreldrene frykter mest; friåret. Eller så kan man finne et slags kompromiss som alle parter kan være fornøyd med; deltidsstudium på et eksotisk sted. Ferie, varme, reise, studiepoeng, fag man liker, bo for seg selv. Et prakteksemplar av en vinn-vinn-situasjon. Ingen foreldre som kan klage på at man kaster bort tiden, og du får det akkurat som du selv vil. For meg var ikke dette noen vanskelig avgjørelse!

Det finnes flere norske skoler som tilbyr dette, på flere forksjellige verdensdeler og i flere forskjellige land. Tatt i betraktning skolestart, pensum og rykte har jeg selv gått for ett av Gateway College sine tilbud på Bali: Idrett 1. Det blir 3,5 måneder med sol, strand, volleyball, surfing, luksusvilla, billig mat, gode venner, og litt skole. Har en følelse av at det kan bli bra. Muligens. Statistisk sett tror jeg dette kan regnes som forutsetningene for suksess.

Jeg lever i håpet!

Frister litt, gjør det ikke?