Regntid i Lovina

Etter nok en skoleuke vel gjennomført var vi godt og vel 60 sunne, norske, friske ungdommer som satte oss på noen slitne mini-busser med retning nordover! Da vi kom frem til Lovina hadde vi rukket å bli ganske slitne vi også, selv med et innlagt kaffestopp underveis. Det var noen som bare måtte smake på Luwak-kaffen som Bali er kjent for. Hvorfor noen har en sånn trang til å drikke kaffe kokt på katte-bæsj, er utenfor min forståelse,  men for all del. Det er jo folk som frivillig spiser kokte snegler og stekt blod også, så.

Stemningen var ikke helt på topp da vi endelig kom frem til hotellet med både regn, torden, strømbrudd, en møkksur resepsjonist, kald mat og en kropp som praktisk talt hadde sovnet for lengst. Det var heller ikke særlig motiverende å stå opp dagen etter til flomtilstander, når man var forberedt på en solfylt dag med dykking. Troen på en vellykket helg var ikke-eksisterende. Heldigvis kan vi ikke stole på de synske ferdighetene våre, for dagen tok en helt annen vending enn det vi trodde da vi våknet! Det er veldig deilig å alltid ha rett (tro meg, det vet jeg alt om), men noen ganger er det greit å ta feil også.

Ørjan og jeg, og et par andre fra saueflokken, dro avgårde i bil ut av regnværet til et skipsvrak 2 timer unna. Med litt bortgjemte dykkeferdigheter som vi hentet frem, og et korall-okkupert krigsskip fra 1942, hadde jeg igjen tidenes opplevelse her nede! Angrer så bittert og sårt at jeg ikke betalte et par hundrelapper for å leie et ordentlig undervannskamera, for det var helt vilt! Er ikke hver dag man kan svømme rett forbi en halvmeter lang Barracuda, eller ligge midt inne i en spiralstim med tusenvis av Jack Fish rundt seg. Eller for den saks skyld at man kan svømme gjennom et krigsskip som har ligget på havbunnen i 70 år, med akvariefisk forstørret til 100 ganger sin egen størrelse på alle kanter.

Vi avsluttet turen med delfinsafari og trekking på rismarkene i fjellet, inn til noen store fossefall. Delfinene var grå, slimete og langt unna, så det var ikke akkurat noen høydare, men fossefallene var nice'e!

                                                  - En kamelon og to mongo

Elven her hadde rent i flere tusen år, og det har ført til at fjellet i fossen er helt blankpolert som en sklie- som jeg, før jeg visste ordet av det, satt i. 9 meter rett ned. Hoppet like gjerne ned den neste fossen også, som også var et 9 meter høyt fall. Jeg må  virkelig slutte å irritere meg over andre som står og nøler over ting, for det ender bare med at jeg føler at jeg bare må "gjøre det sjæl". Og da gjør jeg jo ting som jeg vanligvis egentlig ikke har tenkt til å gjøre.. Sånn som å skli og hoppe i fosser.

Kort oppsummert var det en våt helg.

Nå har jeg faktisk klart å gjøre min bloggplikt for denne uken, før den i det hele tatt har begynt! Sweet. Jeg kan hvis jeg vil ser'u!

Over og ut!