Mange rare folk og dyr kan man treffe her

Bali slutter aldri å fascinere meg, og nå i det siste er det to ting jeg har tenkt en hel del på, og som jeg må få ut av hodet: alle de nye artene av dyr vi til stadighet møter på i villaen, og rensligheten til balineserne.

Av dyr vi har hatt i villaen til nå er det jo både rotter, mus, gekkoer, gigantiske øyenstikkere, enda større edderkopper, gullfisk, karper, fugler, hamstre, flaggermus, flere tusentalls maur, kakkerlakker og det som verre er. Skal det aldri ta slutt? Hadde dette vært i Norge hadde vel huset vært gasset ned og revet til grunnen for lenge siden. Men her er vi gjestfrie og ønsker alle velkomne! Vår nyeste venn heter Edgar. Han er en kneler og han sier hei!

                                             Pelle hilser også
 

Også var det rensligheten til balineserne. På dette området er jeg fremdeles veldig forvirret. I alle guidebøker står det at man skal være nøye med å vaske seg etter kontakt med lokalbefolkningen, fordi de i vesten ville blitt karakterisert som uhygieniske. Logisk nok, når de balineserne jeg har vært hjemme hos nærmest bor i jordhytter sammen med både høner, griser og andre husdyr, uten innlagt vann. Logikken tilsier jo at de både burde lukte litt stramt og muligens ha litt møkkete klær, men logikk er visst ikke alltid rett. For å være helt ærlig, så tror jeg heller egentlig at balinesere burde vaske seg etter kontakt med meg, for min personlige hygiene har definitivt kommet til et lavmål. Til mitt forsvar er det varmt og klamt her, og strømmen går ofte (og tar da med seg vannet). Heldigvis er det ingen som merker det når man bor i en fiskelandsby hvor det konstant lukter slo og søppel! Tommel opp for det!

Sånn er det og flott og flott! Mulig jeg er litt wild og feirer bloggingen med en dusj!


Vi luktes!

Late dager på Gili

Selv når man er på ferie er det greit å ta seg en liten ferie, så i påsken tok vi oss like gjerne en tur til paradis-øya Gili Trawangan, som ligger et par timer med båt unna. Herre Jesus så fint det var der! Det er en ting å si at vi har lange fine strender på Bali, men på Gili er sanda så hvit at man blir snøblind og havet så klart at man er usikker på om det er der i det hele tatt. Langs hele strandlinja er det små boder med utleie av snorkleutstyr (flaks at vi har vært på Bali så lenge at hygiene ikke er noe vi tenker på lenger!) som man kan bruke rett ved strandkanten og allikevel se både store og fargerike fisker, og skildpadder!

En annen forskjell fra Bali er den ikke-eksisterende trafikken. Det er bare én hovedgate, og ingen biler i det hele tatt. Det betyr likevel ikke at man kan vandre i egne tanker, for de hest-og-kjerrene er fader ikke helt gode de heller. Dessuten skulle man tro at det ble mindre støy av et sånt miljø, men den lokale moskeen og de regelmessige bønneropene fra minareten sørger for at nattesøvn ikke er noen selvfølge. Prisene er også litt høyere enn her hjemme på Bali; tenk å betale hele 100 kroner for en massasje! Det er faktisk litt Bali-dyrt.

Men utenom hestedritt, høylydte Imamer og en smule overprising, er Gili helt perfekt. Alle bungalowene ligger omtrent på stranda, det er gå-avstand til alt og dykke- og snorklemulighetene er mange!

På tirsdagen tok vi jentene en guidet snorkletur rundt alle tre Gili-øyene, og etter at de andre hadde dratt og det bare var KV og meg igjen dykket vi både med haier (!) OG jeg fikk begynt på utvidelsen av dykkelappen min fra Open Water til Advanced ved å ta nattdykk. Storfornøyd!

                                   Mistet bare en arm og et bein! Itt no problem!

            Også fant vi Nemo og vår indre Zen!

 De resterende timene gikk med til masse soling, sykkeltur, joggeturer rundt øya, spising og total avslapping. Akkurat som vi liker det!

 

  

Snart backpackere!

Siste undervisningsdag på skolen. Det høres jo ut som en evighet til, men så skvetter man så man nesten tisser i buksa, for det er jo faktisk idag. Var like før dette ble til et tårevått avskjedsinnlegg, men det er jo tross alt én måned til eksamen, så det er ikke over helt enda. For oss i alle fall!

Maxi og Andreas som har vært på besøk et par måneder, er faktisk på vei hjem nå. Men heldigvis har Nichlas og Ole Arthur kommet for å fylle ut tomrommet, så nå er det intimt og koselig på gutterommet i 2. etasje med 4 over gjennomsnittet svette guttebasser i baris. Marie og Astrid, også fra gamleklassen, har også tatt seg turen til Bali, så på et tidspunkt var vi faktisk nærmere 40% av 3IFA samlet på en trang reggea-bar i Kuta, Bali, Indonesia. Hvem skulle trodd?! 

Nå som vi har innsett at enden er nær, har vi måttet begynne å få fart på sakene! De siste dagene har gått med til begynnende eksamenslesing, krampesoling, øving på livredningsprøven som vi skal ha om en times tid og planlegging av den videre reiseruten i Asia!

Det er skrekkblandet fryd å vite at det ikke er ferdig for KV og min sin del, selv om vi blir ferdige med skolen. Fryd fordi det umulig kan finnes noe bedre enn å leve som vi gjør nå og at backpacking umulig kan være noe dårligere, men skrekk fordi jeg faktisk savner Norge litt mer enn jeg trodde jeg kom til å gjøre. Særlig mamma og pappa. Og tyrkisk pepper.

Planen for rundreisen videre har hele tiden vært Vietnam, Kina, Tibet, Nepal og India. Til nå har planleggingen ført frem til følgende:

-Fly fra Bali til Ho Chi Minh, helt sør i Vietnam.

- Tog fra Ho Chi Minh langs kysten opp til Hanoi, helt nord i Vietnam, med 2 stopp blant annet i Hoi An.

- Fly fra Hanoi til Hong Kong, Kina, med en ukes tid i HK.

- Buss fra HK til Guilin gjennom Gunagzho! (Guilin kommer definitivt til å bli en av turens høydepunkter!) 

- Fly fra Guilin til Xi'an lenger nord.
Og så, hovedattraksjonen:
- Noe vi forventer å bli en helt syk togtur fra Xi'an til Lhasa, Tibet. 

Det er så langt vi har kommet i hodet, så får vi se etter det. Har jo ikke akkurat så lang tid til å fullføre reisen før militæret, så det er vanskelig å vite hvor langt vi kommer! Planen er å ikke knytte seg for mye til billetter osv før vi vet hvor lenge vi har lyst til å være på stedet vi er på. Høres ut som en bra plan i hodet mitt! Kan bli litt verre i praksis kanskje? 

Den tid den sorg! Nå har vi først en livredningsprøve å bestå!