tirsdag 3. april 2012

Snart backpackere!

Siste undervisningsdag på skolen. Det høres jo ut som en evighet til, men så skvetter man så man nesten tisser i buksa, for det er jo faktisk idag. Var like før dette ble til et tårevått avskjedsinnlegg, men det er jo tross alt én måned til eksamen, så det er ikke over helt enda. For oss i alle fall!

Maxi og Andreas som har vært på besøk et par måneder, er faktisk på vei hjem nå. Men heldigvis har Nichlas og Ole Arthur kommet for å fylle ut tomrommet, så nå er det intimt og koselig på gutterommet i 2. etasje med 4 over gjennomsnittet svette guttebasser i baris. Marie og Astrid, også fra gamleklassen, har også tatt seg turen til Bali, så på et tidspunkt var vi faktisk nærmere 40% av 3IFA samlet på en trang reggea-bar i Kuta, Bali, Indonesia. Hvem skulle trodd?! 

Nå som vi har innsett at enden er nær, har vi måttet begynne å få fart på sakene! De siste dagene har gått med til begynnende eksamenslesing, krampesoling, øving på livredningsprøven som vi skal ha om en times tid og planlegging av den videre reiseruten i Asia!

Det er skrekkblandet fryd å vite at det ikke er ferdig for KV og min sin del, selv om vi blir ferdige med skolen. Fryd fordi det umulig kan finnes noe bedre enn å leve som vi gjør nå og at backpacking umulig kan være noe dårligere, men skrekk fordi jeg faktisk savner Norge litt mer enn jeg trodde jeg kom til å gjøre. Særlig mamma og pappa. Og tyrkisk pepper.

Planen for rundreisen videre har hele tiden vært Vietnam, Kina, Tibet, Nepal og India. Til nå har planleggingen ført frem til følgende:

-Fly fra Bali til Ho Chi Minh, helt sør i Vietnam.
- Tog fra Ho Chi Minh langs kysten opp til Hanoi, helt nord i Vietnam, med 2 stopp blant annet i Hoi An.
- Fly fra Hanoi til Hong Kong, Kina, med en ukes tid i HK.
- Buss fra HK til Guilin gjennom Gunagzho! (Guilin kommer definitivt til å bli en av turens høydepunkter!) 
- Fly fra Guilin til Xi'an lenger nord.
Og så, hovedattraksjonen:
- Noe vi forventer å bli en helt syk togtur fra Xi'an til Lhasa, Tibet

Det er så langt vi har kommet i hodet, så får vi se etter det. Har jo ikke akkurat så lang tid til å fullføre reisen før militæret, så det er vanskelig å vite hvor langt vi kommer! Planen er å ikke knytte seg for mye til billetter osv før vi vet hvor lenge vi har lyst til å være på stedet vi er på. Høres ut som en bra plan i hodet mitt! Kan bli litt verre i praksis kanskje? 

Den tid den sorg! Nå har vi først en livredningsprøve å bestå!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar