Øl, gitar og bål er en god kombinasjon

Helgen var ikke ferdig etter tempelbesøket på lørdag. På kvelden arrangerte villaen vår samling for studentene på stranda i solnedgangen. De lokale her nede er som jeg har sagt før, veldig hjelpsomme. Særlig hvis man vifter med noen lapper foran øynene på dem! Dette er vel generelt sett et utbredt fenomen verden over? Uansett, så var det da noen lokale fiskere som fikk fyrt opp mye gammelt skrap, som utgjorde et mer enn brukbart bål. Med det, et par kasser med kald Bintang og noen lokale trubadurer begynte det veldig bra. Bedre ble det da William og Ørjan tok gitaren fatt, Charlotte og jeg tok på oss rollen som sangere, og Stian grillet en nyfisket fisk på bålet. Bedre stemning skal man lete lenge etter!

Dagen etter stod jentene tidlig opp for å dra på en herlig seiltur til Nusa Lembongan, en øy rett utenfor Bali. Skyfri himmel, snorkling, ikke-turistifisert strand, himmelsk mat og seilbåt. Need I say more? Det kunne praktisk talt ikke bli annet enn suksess. Det var en perfekt avslutning på helgen. Uheldigvis hadde jeg glemt å lade kameraet, så det gikk ut på strøm med en gang, men da ble det forsåvidt mer tid til avslapning. 

Her er det jeg lille jeg fikk:

                                   - Den desidert beste maten vi har spist på Bali; fisk og
                                   reker med nudler og pasta

                                    - Drømmeboligen! 300 norske per natt, inkludert frokost. 

                                    Tror det blir en tur hit senere.

Pura Luhur

Endelig internett igjen! Etter en tørkeperiode på 3-4 dager smaker det ekstra godt med litt leskende Facebook og mail. I mellomtiden har det kommet nye topprangeringer på Bali-lista etter en ny, innholdsrik og vellykket helg. 

Fredagen innledet det med Get Together for studentene på caféen. Da var det mer enn en håndfull som fikk erfare at selv om alkoholen her på Bali ikke har tilsatt brekningsmidler, så betyr ikke det at man ikke kaster opp etterhvert. Fascinerende å observere når man er sånn kvartveis halvt på en måte edru selv!

Lørdag morgen var det tidlig opp for å dra til Pura Luhur-tempelet på Uluwatu! Tempelet ligger 70 meter over havet på en klippe, og regnes som et av Verdens Seks Templer. Det er et veldig hellig sted, og det sies at  det er flere som har oppnådd Nirvana der!

Da var det på med kledelige, lilla skjørt som rakk over knærne, både for guttene og jentene, og traske i vei.

      - Utsikten var det ingenting å si på! Heller ikke utformingen av tempelet. 

 Det var hele tiden folk som jobbet rundt omkring for å gjøre det fint. Klarer ikke å bestemme meg for om dette er en del av den ekstreme sysselsettingen vi har sett her nede, eller om det var ren og skjær dedikasjon  til religionen sin.

 

På veien ned til tempelet og i skogen rundt løp det aper rundt omkring, og jeg gjorde min beste prioritering av penger her nede: 7 kr på noen poser med frukt og nøtter til å mate apene med. 

Og folk sier at popularitet ikke kan kjøpes for penger. Jeg fikk meg tre venner i løpet av de to første sekundene med de posene i hendene!

Nå er det time i basistrening på skolen, så får heller blogge mer etterpå!

Jordgulv og hellige hoder

Etter en dag med litt frivillig pause fra sola, er det nå dags for lille-lørdag på byen. Men før jeg begynner å drepe hjerneceller med djevelens vann, er det litt gøy å kunne fortelle om dagens nye inntrykk og kunnskap.

Silje og jeg fikk nemlig gleden av å besøke vår kjæreste kjære bali-mamma, Ibu, sitt hjem. Det var noe annet enn den luksusvillaen vi bor i... Inngangspartiet bestod av en betongvegg, og alt gulvet var Moder Jord selv. Det var tre rom med gulvplass til å sove på. Ingen elektrisitet, ikke noe vann. Bare et kar med det vi antar er gammelt regnvann, som hun forklarte at hun vasket opp i. Hønene vandret fritt rundt omkring, og det var egentlig det. Uheldigvis hadde vi ikke med kamera. Verken jeg eller Silje sa stort mye på vei tilbake til villaen. Det er litt lett å se gjennom fingrene på all fattigdommen som er her, når vi selv har det så godt.

I tillegg kommer et par fun facts som vi har plukket opp i løpet av dagen;

- Spedbarn kan ikke bli satt på bakken før de har fylt ett år, slik at de ikke kan bli infisert av demoner.
- Barn kan ikke ha på hjelm på scooteren, fordi barnas hoder er hellige.
- Man kan under ingen omstendigheter ta noen på hodet, dette er frekt.
- Onde ånder og demoner kan være overalt; i stikkontakter, i gulvet og i bakken.
- Lyst hår og hud er også hellig, fordi de fleste balinesere følger hinduismen og tror at vi er nærmere Nirvana enn dem. Derfor er det stor stas å ta bilder med oss på stranda eller på gata.

Fascinerende?

Over og ut!

Morgengymnastikk Bali-style

Du vet du er på Bali, når skoledagen din begynner med å ta seg en liten tur på stranda for å teste bølgene, du drar tilbake til skolen for å spille litt basket, og avslutter dagen med et par timer volleyball og omtrent like mye massasje. 

Bølgene midt på dagen idag var utrolig bra, sola stekte og stemningen var på topp. Martin klarte til og med sin første, ordentlige, fullstendige, perfekte back flip på bakken. Hurra! Så for dere som ikke tror at vi gjør noe konstruktivt her nede, så kan dere trøste dere med at vi bare kan selge Martin til et sirkus hvis alt går dritt.

                                   - Koser seg bittelitt i kreftfremkallende stråling!

                                  - Godgutten som har adopert seg selv inn i en 

                                  balinesisk familie

                                      Apekatten i aksjon: 

                                    - Martin gråter av glede

                                  - Boy scouts

Vi var mye bedre enn det ser ut til altså, var bare ikke uti med kameraet akkurat da! Hadde egentlig masse mer å skrive, men nå er det noodle time. And one does not simply.... mess with noodle time.

Noodles!

Beach life og klokka på balinesisk

Bali-latskapen har tatt meg, så jeg må bare beklage at jeg er så dårlig på å oppdatere! Det har vært en utrolig bra helg, med mye strand og avslapping. Akkurat sånn det skal være! Både på lørdag og søndag var vi på Kuta Beach for å teste bølgene. Lørdag var litt skuffende, så brukte heller tiden på litt balinesisk kultur mens vi lå der og grilla sideflesket til det lukta ribbe og svor. Denne gangen fikk vi kunnskap om balinesernes evne til å selge! Om du synes det er vanskelig å avstå fra vitaminpiller og støvsugere over telefonen i Norge, skal jeg love deg at du hadde blitt lovlig robba for penger her nede. 

Stranda er full av selgere av alle slag; fersk, nyoppskåret frukt, armbånd, ringer, sjal, blåserør, pil og bue, is og massasje. De er overalt, og er du svak i et lite sekund, og gir dem blikkontakt- da har du trampa og stampa i salaten så til de grader. Alt jeg ville ha var en fersk vannmelon. Og hva endte vi opp med, selv om vi protesterte på opptil flere språk? Vannmelon, annen frukt, kjede, armbånd, fotlenker, ring, is, massasje og en liten jente som skygget for solen min i en liten time, fordi hun ikke hadde fått noen penger. Jeg hadde jo gitt alt til venninnene hennes. Neste gang er det bare å ha med seg solbriller og en blindestokk. Det er det beste jeg kan komme på. Eventuelt anskaffe seg smittsom byllepest.

                                1 og 2 og 3 balinesere..

                                No, no massage. No pedicure, thank you very much!

                                No, no manicure either! 

                                 Stop it! I'm not going to pay for this!

                                 Faen.

Surfa fikk vi i hvertfall gjort, selv om vi ble ruinert. Surfa litt, og skada oss litt. Sitter igjen med blåmerker, skrubbsår, solbrent hud og jelly fish-sting. Definitivt verdt alt det der. Som de tøffe gutta sier; smerte er bare svakhet som forlater kroppen! Smertene ble uansett glemt på kvelden på byen. Vi prøvde oss på 24 H-mart'en igjen, men det gikk ikke helt som planlagt. Bandet skulle spille fra 10 til 12, men når vi kom dit halv 12 var det ikke tegn til at de hadde begynt å rigge opp engang. Sånn er det med "bali-tid". Det akademiske kvarteret vi skylder på i Norge blir her mer som noen "litt-mindre-akademiske timer". Klarer ikke å hate det likevel. Bali er bali! Med tanke på de værforholdende som det ryktes at er i Norge for tiden, holder jeg bare kjeft og godtar ting som de er.

Ghost Busters

Den siste uken har det vært mange spøkelser på besøk i villaen. Det har vært banking i kottet, lyder rundt omkring i veggene og i natt toppet det hele seg med at hele senga i 2. etasje ristet lenge, sånn at Silje og Charlotte trodde de skulle bli infisert av onde demoner.

Det høres jo relativt realistisk ut, tatt i betrakting de tidligere hendelsene, men idag har det faktisk kommet en naturlig forklaring på alt. Ristingen viste seg, etter et besøk på www.earthquake.ugs.gov, at var et jordskjelv rett ved Jakarta med påfølgende etterskjelv. Det var ikke så kraftig, M 4.7, men det var i alle fall ikke spøkelser da! Og dunkingen i kottet og lydene i veggene? En rotte som bor i et hull i veggen. Det tar på å være overtroisk!

I tillegg idag, har også vi jentene klart å ta noen bølger med surfebrettet, etter 1. praktiske surfeundervisning på skolen. Noen av de bedre følelsene på spekteret! Det kostet litt vann i lungene og nesa, noen skrubbsår, litt knall og fall og litt verdighet, men det var så absolutt verdt det!

Så nå skal hele gjengen go pro og leve livets glade dager på stranda på dagen, og skitne surfe-barer på kvelden. Litt sånn surfe-munk-på-en-måte.

Sees kanskje aldri igjen!

Komodorvaran-steining i bakgården

Tiden flyr når man har det gøy! Føler ikke at vi gjør så mye her, men det er allikevel ikke tid til å oppdatere så mye her for tiden. Skal bli bedre, altså! Måtte skrive et kjapt innlegg nå for å fortelle om den utrolig bra helgen vi har hatt! Bali....

På fredag var det surprise party for Ingvild på Halcyon som var veldig koselig. Party poopers som vi er, dro vi vel egentlig bare rett hjem, etter et lite stopp på Mc'ern for en hel haug med nattmat til prisen av en kvart helmelk. Det var taktisk for dagen derpå. Det er ingenting som å våkne morgenfrisk og fin, og ta seg en løpetur før de andre kommer illeluktende og smale i øynene ned trappa. Mehe, Martin.

Lørdag ble det en rolig dag på stranda i Kuta, og litt shopping på Galleria før en utrolig minnerik kveld som vi antakelig aldri kommer til å få fjernet fra hjernebarken. Etter et vel gjennomført kjempevors på Villa Oasis var det sånn ca 200 personer som skulle ha taxi til byen, noe som er ensbetydende med 2 timer venting. Vi var ikke så gira på det, og fikk da den geniale planen å gå i motsatt retning for å møte en taxi før den traff på de andre. Ganske sleipt, men en masterplan uten like spør du meg!

På vei bortover landeveien hørte vi plutselig livemusikk som kom strømmende ut av noen knitrende høytalere på en døgnåpen Mini Mart, som fungerte som menneskelige magneter som tiltrakk seg halvfulle nordmenn på vandring. Det er noe av det beste som har skjedd meg her nede tror jeg. På 2 timer opplevde vi mer kultur enn resten av oppholdet til sammen! Vi lærte at muslimene ikke drikker alkohol, men at de er veldig gode til å åpne ølflasker på gjerdet og at det kan være god stemning fordet!

En god blanding av gamle og unge artister spilte elektriske trommer, gitar, bass, saksofon og sang nye og gamle slagere som vi sang med på av full hals. Vi imponerte såpass mye at vi har fått oss gig neste lørdag. Gleder oss til det! Haha.

Det sykeste var vel egentlig når Summer Of '69 dundret ut over plassen, samtidig som en 2 meter lang (overdriver IKKE), giftig komodorvaran veste som en Gud på parkeringsplassen.

                               ^^ For deg som lurer på hva en komodorvaran er for noe

To menn brukte tau til å holde den underkontroll, og før vi klarte å skjønne hva som kom til å skje, ble den rett og slett steinet til døde.  Jeg er i sjokk. Summer of '69 kommer aldri til å være det samme igjen.....

Krabbemiddag og ett stykk HOT rumpe!

Jeg har hele tiden trodd at Karma bare gjelder for hinduene, som tror på dette, men nå har jeg innsett at Karma rammer alle som oppholder seg på hinduistisk jord- slik som Bali. Jeg anser ikke meg selv for å være så veldig ond, men når en høne løper på scooteren min, en fugl stuper inn i skulderen min og etterlater seg et blåmerke og jeg sannsynligvis kommer til å flasse av ALL huden på rumpa, kan man begynne å lure. Har bange anelser om at det er fordi jeg dissa Thomas da han ble så solbrent. Men den som ler sist, ler tydeligvis best. Høna og fuglen er for såvidt greit, for det kommer man seg over, men jeg skal love dere at it's not only only å slutte og tenke på den ildrøde bakdelen jeg nå har fått meg.

2 timer i søvne på stranda i Kuta er tydeligvis ikke å anbefale med faktor 20. Jeg "sitter" med følelsen av at jeg aldri noensinne igjen kommer til å ha ordentlig glede av en stol eller sofa, for å sitte er døden. Det er det også å gå med klær. Og bevege seg. Og leve. Det eneste som frister er å putte rumpa langt ned i do, og flush'e som en gal. Det er vel det eneste stedet med nok kaldtvann til å avkjøle stussi nå. Tror jeg må gå naken imorgen. Hadde det ikke vært for at det ville ha blitt ansett som pornografi, skulle jeg ha lagt ut et bilde til skrekk og advarsel. Og for å få litt medfølelse, det trenger jeg nå! Kunne ikke en gang nyte krabbemiddagen på en av de verdenskjente fiskerestaurantene nede på stranden her i Jimbaran, for dét var egentlig litt av en opplevelse!

Fra gata ser restaurantene veldig chabby ut, men vi hadde jo bestemt oss for å spise på en av dem, så det ble egentlig bare å lukke øynene, og satse på at det ble bedre inne. Det ble det  så absolutt! Ute på stranda var det dekket opp masse små bord med stoler plassert sånn at man kunne se rett inn i solnedgangen, med stearinlys og bølgesus, akkompagnert av balinesiske dansere og lokale trubadurer som spilte rett ved bordet vårt.

Etter å ha tatt en titt på menyen, bestemte vi oss for å gå for kokt krabbe, men da vi skulle bestille retten måtte vi inn til akvariene inne i restauranten og velge ut hvilke LEVENDE krabber vi ville ha servert. Uæ! 10 minutter senere satt vi med en kokt krabbe hver, loff, sitron og jobbet så svetten sprutet med å få ut kjøttet fra   kompisen vår. Potensielt sett kunne middagen ha vært helt perfekt, men en brennende rumpe som ikke taklet harde trestoler med riller, middelmådig smak og høy pris, ble det litt "så der". Nå har vi i alle fall prøvd disse verdensberømte fiskerestaurantene, og kan fortsette oppholdet med å spise italiensk uten dårlig samvittighet. Charlotte fikk til og med prøvd krabbe for første gang. Vi gratulerer!

Nå er det bare å drukne rumpa i aloe vera og håpe på bedre tider!

20 års-lag og skolestart!

Iløpet av bare 4 dager, krysset 40% av Villa Timang den magiske grensen ut av tenårene, og det var en god unnskyldning til vår første, ordentlige, classy treretters middag her nede. Peppenero er den desidert fineste, kosligste og beste restauranten vi har besøkt så langt i Jimbaran. Utrolig god mat og drikke, så 20-årene fikk en god og mett start. Det lover godt!

I tillegg kom dagen for skolestart som lyn fra klar himmel på mandag, med litt informasjon om både undervisningen, turer og forsikring før undervisningen startet i full skala på tirsdag. Selv om "full skala" kanskje høres litt overveldende ut, kan jeg berolige dere med at det ikke er noe verre enn annenhver dag med 1,5 time idrett + 2 timer forelesning, og annenhver dag med bare 1,5 time idrett. Også må vi ikke glemme de to dagene i helgen med undervisningsfri. Hardt å være student! 

Første tema vi har startet med i forelesningene er fysiologi, og det er forsåvidt ensbetydende med repetisjon fra årene på idrettslinja. I idrett, derimot, er det kickboksing! Vi smiler og ler kanskje på bildet under, men det var etter oppvarmingen. Utover i øktene, som ledes av regjerende verdensmester Andreas Lødrup, ble det verre å holde på smilet. Hadde nok med å holde rumpa inn, haka ned, guarden oppe,  albuene inn, vekt på tåballene, god balanse og riktig teknikk på rette slag, jab'er, og etterhvert frontkick, uppercutter og hooker. Gøy var det uansett! Muligens fordi vi har på beskyttelse og slår på puter, men vi føler oss relativt macho fordet! 

Nå er det bare for oss å dra til Kuta å drikke oss drita på lokalt brennevin, for nå kan vi jo forsvare oss selv! Win!

Volleyballturnering og velkomstmiddag

Idag gikk den første, etterlengtede volleyballturneringen av stabelen! Hujja. Den ble aldri ferdig da, men... den gikk i alle fall av stabelen! Hadde akkurat spilt første kampen da slusene ble åpnet og vannmengder på nivå med Atlanterhavet traff bakken. Alle vet jo at vann er dødelig, så da ble det utsatt.

Sist, men ikke minst, har vi vært på velkomstmiddag og spist REV PÅ GRILLSPYD! Veldig surrealistisk å kunne si at man har gjort det. Men det gjorde vi altså, i tillegg til masse annen god mat til synet av balinesiske flammeartister. Var så heldig at jeg fikk sitte på første rad, så nå trenger jeg nok ikke å shave leggene på en god stund, takket være han som stod ytterst og slengte flammeballer vilt rundt seg. Takk for det! 

Vi storkoste oss hvertfall, og kunne med god samvittighet avslutte kvelden i villaen alene med to chick flicks og masse sjokolade og bursdag, vel vitende om at vi hadde vært mer enn nok sosiale for en dag. 

So it beginz

Ja, da har alle Gateway-studentene for vårsemesteret 2012 ankommet Bali! Forhåpentligvis. Who knows. Lurer på om det faktisk er noen som har telt? Uansett så betyr det at fellesaktivitetene er i gang, og vi blir tvunget til å forlate villaen i ny og ne. Det er nok sunt for oss! Er lett å bli litt stuck her når det regner tett 80% av døgnet, og vi stort sett har det vi trenger her..

Først var det speed dating på Luwak, som ble sånn halvveis vellykket. Var ikke noe å si på entusiasmen i alle fall!

Det var jo både vått, intimt, koselig og sosialt, og også ganske lærerikt. Nå vet jeg at det kan være ganske vanskelig å forutsi tilfeldige personers EQ sånn uten videre. For det meste positive overraskelser da, så har troen på at det kommer til å bli et bra halvår!

Videre de siste dagene har vi vært på University of Udayana, som er sponsoren vår her på Bali, og en stor del av grunnen til at vi har fått innvilget visum. Vi fikk både informasjon om studielivet og balinesisk navnsetting som en følge av fødselsrekkefølge og kaste. Fascinerende! Og tidvis lite underholdende. Akkurat sånn det skal være når man er student.