Beach life og klokka på balinesisk

Bali-latskapen har tatt meg, så jeg må bare beklage at jeg er så dårlig på å oppdatere! Det har vært en utrolig bra helg, med mye strand og avslapping. Akkurat sånn det skal være! Både på lørdag og søndag var vi på Kuta Beach for å teste bølgene. Lørdag var litt skuffende, så brukte heller tiden på litt balinesisk kultur mens vi lå der og grilla sideflesket til det lukta ribbe og svor. Denne gangen fikk vi kunnskap om balinesernes evne til å selge! Om du synes det er vanskelig å avstå fra vitaminpiller og støvsugere over telefonen i Norge, skal jeg love deg at du hadde blitt lovlig robba for penger her nede. 

Stranda er full av selgere av alle slag; fersk, nyoppskåret frukt, armbånd, ringer, sjal, blåserør, pil og bue, is og massasje. De er overalt, og er du svak i et lite sekund, og gir dem blikkontakt- da har du trampa og stampa i salaten så til de grader. Alt jeg ville ha var en fersk vannmelon. Og hva endte vi opp med, selv om vi protesterte på opptil flere språk? Vannmelon, annen frukt, kjede, armbånd, fotlenker, ring, is, massasje og en liten jente som skygget for solen min i en liten time, fordi hun ikke hadde fått noen penger. Jeg hadde jo gitt alt til venninnene hennes. Neste gang er det bare å ha med seg solbriller og en blindestokk. Det er det beste jeg kan komme på. Eventuelt anskaffe seg smittsom byllepest.

                                1 og 2 og 3 balinesere..

                                No, no massage. No pedicure, thank you very much!

                                No, no manicure either! 

                                 Stop it! I'm not going to pay for this!

                                 Faen.

Surfa fikk vi i hvertfall gjort, selv om vi ble ruinert. Surfa litt, og skada oss litt. Sitter igjen med blåmerker, skrubbsår, solbrent hud og jelly fish-sting. Definitivt verdt alt det der. Som de tøffe gutta sier; smerte er bare svakhet som forlater kroppen! Smertene ble uansett glemt på kvelden på byen. Vi prøvde oss på 24 H-mart'en igjen, men det gikk ikke helt som planlagt. Bandet skulle spille fra 10 til 12, men når vi kom dit halv 12 var det ikke tegn til at de hadde begynt å rigge opp engang. Sånn er det med "bali-tid". Det akademiske kvarteret vi skylder på i Norge blir her mer som noen "litt-mindre-akademiske timer". Klarer ikke å hate det likevel. Bali er bali! Med tanke på de værforholdende som det ryktes at er i Norge for tiden, holder jeg bare kjeft og godtar ting som de er.