Krabbemiddag og ett stykk HOT rumpe!

Jeg har hele tiden trodd at Karma bare gjelder for hinduene, som tror på dette, men nå har jeg innsett at Karma rammer alle som oppholder seg på hinduistisk jord- slik som Bali. Jeg anser ikke meg selv for å være så veldig ond, men når en høne løper på scooteren min, en fugl stuper inn i skulderen min og etterlater seg et blåmerke og jeg sannsynligvis kommer til å flasse av ALL huden på rumpa, kan man begynne å lure. Har bange anelser om at det er fordi jeg dissa Thomas da han ble så solbrent. Men den som ler sist, ler tydeligvis best. Høna og fuglen er for såvidt greit, for det kommer man seg over, men jeg skal love dere at it's not only only å slutte og tenke på den ildrøde bakdelen jeg nå har fått meg.

2 timer i søvne på stranda i Kuta er tydeligvis ikke å anbefale med faktor 20. Jeg "sitter" med følelsen av at jeg aldri noensinne igjen kommer til å ha ordentlig glede av en stol eller sofa, for å sitte er døden. Det er det også å gå med klær. Og bevege seg. Og leve. Det eneste som frister er å putte rumpa langt ned i do, og flush'e som en gal. Det er vel det eneste stedet med nok kaldtvann til å avkjøle stussi nå. Tror jeg må gå naken imorgen. Hadde det ikke vært for at det ville ha blitt ansett som pornografi, skulle jeg ha lagt ut et bilde til skrekk og advarsel. Og for å få litt medfølelse, det trenger jeg nå! Kunne ikke en gang nyte krabbemiddagen på en av de verdenskjente fiskerestaurantene nede på stranden her i Jimbaran, for dét var egentlig litt av en opplevelse!

Fra gata ser restaurantene veldig chabby ut, men vi hadde jo bestemt oss for å spise på en av dem, så det ble egentlig bare å lukke øynene, og satse på at det ble bedre inne. Det ble det  så absolutt! Ute på stranda var det dekket opp masse små bord med stoler plassert sånn at man kunne se rett inn i solnedgangen, med stearinlys og bølgesus, akkompagnert av balinesiske dansere og lokale trubadurer som spilte rett ved bordet vårt.

Etter å ha tatt en titt på menyen, bestemte vi oss for å gå for kokt krabbe, men da vi skulle bestille retten måtte vi inn til akvariene inne i restauranten og velge ut hvilke LEVENDE krabber vi ville ha servert. Uæ! 10 minutter senere satt vi med en kokt krabbe hver, loff, sitron og jobbet så svetten sprutet med å få ut kjøttet fra   kompisen vår. Potensielt sett kunne middagen ha vært helt perfekt, men en brennende rumpe som ikke taklet harde trestoler med riller, middelmådig smak og høy pris, ble det litt "så der". Nå har vi i alle fall prøvd disse verdensberømte fiskerestaurantene, og kan fortsette oppholdet med å spise italiensk uten dårlig samvittighet. Charlotte fikk til og med prøvd krabbe for første gang. Vi gratulerer!

Nå er det bare å drukne rumpa i aloe vera og håpe på bedre tider!