Asia som student og backpacker: Hoi An på 17. mai

Jeg har alltid likt å reise, enten det har vært med fly, bil, buss, båt eller tog. Sålenge man har med seg en bok, en iPod og noe å lene hodet på finnes det vel egentlig ikke noe mer behagelig enn å reise! Dette er den oppfatningen jeg alltid har hatt. Og så kom jeg til Vietnam, og iløpet av 22 og en halv time på skinnene mellom Ho Chi Minh og Da Nang har livet plutselig tatt en helt ny vending.

22 og en halv time med to tv-skjermer med opera og teater på full guffe, actionfilmer med dubbing i tro "3 nøtter til Askepott"-stil, skrikete babyer, barn med iPad-spill på max volum, voksne som må overdøve alt dette når de snakker i telefonen, gjennomtrengende lukt av urin, én "matservering" og ingen muligheter til søvn. "Et døgn på tog skal vi vel overleve", sa jeg i forrige innlegg. Det er ikke ofte jeg tar feil, men det skal jeg innrømme at jeg har gjort i dette tilfellet! Det er 17. mai, og de to norske jentene på tur er egentlig ikke noe annet enn illeluktende zombier. Hurra!

Nå har vi i det minste funnet oss et sted å sove ut med tilgang på mat og vann, så satser på å være tilbake i loddrett stilling imorgen. Har nemlig sett på kartet at det er en strand i sykkelavstand fra hotellet! Det hjelper på humøret. Dessuten har vi dristet oss til å åpne posen med herlige, små KNOTT som vi nyter i skrivende stund.

- Champagne-frokost sa du?

Nå er planen å gå ut og spise litt, og i alle fall avslutte med en is sånn for å holde litt på tradisjonene. Imorgen tipper jeg vi kansellerer planene om å bestille flere togbilletter og heller bruker litt ekstra matpenger på fly opp til Hanoi. Kina kommer nok litt raskere enn planlagt sånn som forholdene er nå.