Allerede en time fra byen på vei inn var det både fascinerende og overveldende å se ut av bussvinduet, men da vi hoppet av bussen i verdenskjente Nathan Road var vi plutselig ikke annet enn små maur i en velorganisert maurtue av blinkende neonlys, dobbeldekkerbusser, biler, merkebutikker, storskjermer, reklame, utallige hipstere,businessfolk og selgere- alt sammen rammet inn av skyskrapere og høyblokker på alle sider. Så slo avmaktfølelsen inn, og vi begynte å lure på om vi egentlig hadde valgt riktig by.
Selv med et kart på størrelse med Skotbu tok det oss lang tid å finne frem til Chungking Mansions, som vi fikk anbefalt som sted å bo av en i turistinformasjonen på flyplassen. "Heldigvis" var det en egypt-inder på gata som huket tak i oss og viste oss et visittkort med nettopp dette navnet og sa vi skulle følge etter. Da vi kom frem var vi ganske sikre på at han hadde lurt oss, for det var som å tre ut av Hong Kong og inn i et travelt indisk marked som luktet av curry og curry-svette og det som verre er. Da heisen stoppet i 13. etasje og vi fikk se rommet, ble ting egentlig bare verre, men naive som vi er tenkte vi at det er vel sånn det skal være, og vi betalte. Rommet var ikke klart før på kvelden, så vi fikk altså et par timer til å se på andre steder- HELDIGVIS!
I andre enden av det indiske markedet gikk heisen opp til en annen verden sammenlignet med det hostellet egypt-inderen vår hadde vist oss. Til samme pris som vi fikk et lite rom uten bad og dusj med maling som flasset av veggene og råtten lukt hos han, fikk vi her fortsatt et lite rom, men rent og pent med do og dusj. Det var ikke så vanskelig å ta avgjørelsen om å flytte, men å få tilbake pengene fra typen på det andre stedet derimot... dét var ikke så gøy. Selv om han på ingen måter hadde holdt avtalen om å fikse et rom til oss til kvelden, og det visst er pålagt å gi tilbake penger sålenge det ikke er skrevet under noen kontrakt, så nektet han. Er visst ikke alltid det hjelper å smile pent og være hyggelig! Vi kunne gjerne ringe politiet hvis vi ville det, for han hadde ikke fått noen penger av oss og hadde egentlig aldri sett oss før når han tenkte seg om. Frustrasjonen man føler da. Ah. Fordelen med at man da er i Asia, er at man er gigantisk og litt skremmende, og det endte med at vi nesten alle pengene tilbake. Win!
Med litt tid til å tenke og orientere seg, tok det oss bare et par minutter å gå til piren og vi kunne avslutte kvelden med det fantastiske Symphony of Lights på Hong Kong Skyline, og Ladies' Market i Mong Kok. Vi fikk oss til og med eit slikt Octupus Card, som man kan bruke som tog-, buss-, trikk- og fergebillett i hele byen, og til å betale på både McDonalds og matbutikker rundt omkring. Har jo nesten klart å integrere oss i en av verdens mest globaliserte byer!
Livet er herlig, og Hong Kong er fabelaktig!
- Storkoser oss på 6 kvadratmeter ! Bildet er tatt fra dusjkabinettet
i hjørnet av rommet, der de har klart å presse inn både en do, en
vask, en søplekasse, en varmtvannstank OG et dusjhode.
Med litt tid til å tenke og orientere seg, tok det oss bare et par minutter å gå til piren og vi kunne avslutte kvelden med det fantastiske Symphony of Lights på Hong Kong Skyline, og Ladies' Market i Mong Kok. Vi fikk oss til og med eit slikt Octupus Card, som man kan bruke som tog-, buss-, trikk- og fergebillett i hele byen, og til å betale på både McDonalds og matbutikker rundt omkring. Har jo nesten klart å integrere oss i en av verdens mest globaliserte byer!
Livet er herlig, og Hong Kong er fabelaktig!
Ser flott ut :-) Kos dere masse. Klem.
SvarSlett- Ola Æmil.